Byttehandel, brevgiro og Vipps eFaktura: Betaling gjennom historien

Historikere mener at vi har handlet med hverandre over lange distanser i hele 150 000 år. Før det byttet vi mest sannsynlig mat, produkter og tjenester med folk i ganske umiddelbar nærhet.

Uansett distanse, var det å bytte på denne måten ganske strevsomme greier. Kanskje måtte du bære med deg tunge kornsekker til ditt lokale marked, for å få byttet til deg en ku. Og når kua hadde gitt deg nok melk og vokst seg passe stor, kanskje du tok med deg halve kua tilbake, for å bytte den med noe helt annet.

Det er selvsagt kortversjonen, men vi vet at vi på flere ulike steder i verden begynte å bruke metall som betalingsmiddel omtrent på denne tiden. Det kunne kutte flere ledd i byttehandler ­– og gjorde dermed hverdagen litt enklere for mange.

– Over tid har nye oppfinnelser og teknologi fjernet ett og ett «pain point» knyttet til betaling. Nå som man kan få alle sine digitale regninger i Vipps, kan bruker betale med noen få tastetrykk på mobilen – og utsteder får betalingene sine raskere, sier Frøya Hetzel, forretningsdesigner i Vipps.

Veien hit har vært lang, og vi har med tiden fått færre mellomledd, kuttet tidsbruken betraktelig og gjort betaling enklere og raskere for både bedrifter og forbrukere.

Lanserte postgiro under krigen

La oss spole frem til forrige århundre. Ute i Europa hadde flere land etablert løsninger for betaling fra en bankkonto til en annen, men her i Norge måtte vi fremdeles troppe opp i banken eller hos mottaker for å gjøre opp for oss.  

– Det første girosystemet her til lands, postgiroen, ble lansert under andre verdenskrig, sier Stein-Arne Tjore, pressesjef i Nets.

Nærmere bestemt var det NS-mannen Svein Svensen, som innførte den nye betalingsløsningen i 1943. Han var postmester ved Langesund postkontor, og ble forfremmet til postdirektør kort tid etter at tyskerne kom.

– Med postgiro kunne du sende en utfylt blankett i posten, og så ble betalingen trukket fra postgirokontoen din – altså ble betalingsprosessen mye enklere enn den var tidligere.

Ulike varianter ble introdusert gjennom årenes løp – men post- og bankgiro sto sterkt helt frem til slutten av 90-tallet, forklarer Tjore.

Kan ikke forestille oss fremtidens regninger

Sammenlignet med flere andre land var vi ganske sent ute med postgiroen, men i dag er vi blant de beste i klassen når det gjelder digitalisering.

Frode Riis Andersen i Vipps, mener det er flere grunner til at vi har lyktes med å innføre eFaktura i Norge. Felles infrastruktur, samarbeid på tvers av bankene om felles løsninger, og effektiv markedsføring har vært avgjørende, men til syvende og sist handler det om å tilby en løsning folk ønsker å bruke.

– Flere var skeptiske i begynnelsen. Mange hadde allerede en veldig innarbeidet vane og et fast system for regningsbetaling. Men det å slippe å legge inn KID-nummer for hver regning i nettbanken, fjernet et problem, og har gjort det enkelt for folk å endre disse vanene, sier Andersen.

Selv om mange bruker eFaktura og avtalegiro i dag, blir det fortsatt sendt ut hele 170 millioner papirfakturaer i året – bare i Norge!  

I dag kan vi få push-varsel på telefonen når en regning tikker inn. Med et enkelt tastetrykk kan vi godkjenne regningen – og vipps, så er den ute av verden. Og skulle det dumpe ned en papirfaktura i postkassen, kan du bare scanne den i Vipps og slippe å taste inn både konto- og KID-nummer.

­– Det er vanskelig å se for seg hvordan betaling kan bli enda enklere. Men med den stadig økende farten den teknologiske utviklingen har, er det ikke utenkelig at vi kommer til å betale på en annen måte i fremtiden. I så fall tror jeg kunstig intelligens vil være en viktig driver, og at betaling generelt blir mer «usynlig», konkluderer Andersen.

Publisert 6. mai 2019

Les også:

Spørsmål og svar om Vipps eFaktura

Dette lurer folk vanligvis på

Markedsmateriell til din bedrift

Vipps AS - laget i Norge, med kjærlighet for forenkling.