I løpet av 2019 har Vipps mål om å erstatte 30 millioner papirfakturaer med eFaktura. Det vil si at miljøet spares for utslipp tilsvarende 15.000 tur-retur flyreiser til Hamburg, bare i år. Det blir som om hele tribunen på en fullsatt fotballkamp i Telenor Arena, skulle pakket kofferten og dratt.
Klimaundersøkelsen er en årlig kartlegging av holdninger og atferd i befolkning og næringsliv når det gjelder miljø, klima og kommunens klimastrategi i Oslo og Akershus. I mai kom den nye rapporten for 2019 ut.
– Vi ser at befolkningens støtte til kommunens klimamål – og vilje til å gjøre endringer i eget liv – er sterk og stigende, sier Merete Agerbak-Jensen, kommunikasjonssjef for Klimaetaten i Oslo Kommune.
Klimaundersøkelsen viser blant annet at 76 prosent av hovedstadens innbyggere mener kommunens overordnede mål – 95 prosents reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 – er svært, eller ganske viktig. Dette reflekteres i innbyggernes vilje til å selv endre adferd. Blant annet sier 35 prosent i år, mot 24 prosent i 2018, at de vil fly mindre de neste to årene for å skåne klimaet.
BRED OPPSLUTNING: Merete Agerbak-Jensen i Klimaetaten ser at folk engasjerer seg og ønsker større innsats fra næringslivet. Foto: Klimaetaten.
Når en helt vanlig, mellomstor norsk bedrift, gjerne sender ut 5000 fakturaer i året, er det åpenbart at hver enkelt bedrift, organisasjon eller kommune kan gjøre en betydelig forskjell. Heldigvis finnes det også store bedrifter som går foran med et godt eksempel.
For Fjellinjen, som årlig sender ut fem millioner regninger, er klimaeffekten stor. 80 prosent av fakturaene bompengeselskapet sender ut er nå digitale. Business controller Anne-Stine Engeset Gjersdal ser på CO2-besparelsene som en fin bonus for en bedrift som bryr seg om klima.
Selv om papiret vi bruker i Norge i all hovedsak kommer fra sertifisert bærekraftig skogbruk, er behovet for tømmer til papirproduksjon en av de største truslene mot regnskogen globalt sett. I det store bildet representerer papirfakturaen en helt unødvendig sløsing av ressurser.
Trær hugges og transporteres av dieseldrevne skogsmaskiner, før de bearbeides til papirmasse gjennom vann- og energikrevende prosesser. Mest sannsynlig skjer dette langt utenfor Norge, så CO2-forbruket fra transporten må også regnes inn.
Videre skal papiret distribueres i flere omganger. Først til bedriften som administrerer faktureringen, trykker papirfakturaen og postlegger papirkonvoluttene. Deretter ut til kunder i hele vårt langstrakte land. De færreste privatpersoner sparer på fakturaer som er betalt. Dermed går papiret i søpla, eller i beste fall til gjenvinning.
Når vi opp mot dette ser at Vipps eFaktura krever færre purringer og gir bedre oversikt både for forbruker, bank og utsteder, er det ikke mange argumenter igjen som kan forsvare papirfakturaen.
Visste du at...? 250 trær må til for å absorbere CO2-utslippet av 1000 papirfakturaer.
5500 papirfakturaer i året:
1 tonn CO2
100.000 papirfakturaer i året:
18,2 tonn CO2
1.000.000 papirfakturaer i året:
182 tonn CO2
Regn ut antall kilo CO2 for din bedrift ved å gange antall papirfakturaer med 0,182. Del på 1000 for å få antall tonn CO2.
Digitaliseringen av regningsbetaling i Norge kan bidra til økt distribusjon og tilgjengelighet for bankene, bedre integrasjon og oversikt for fakturautsteder og mer fornøyde forbrukere – samtidig som vi sparer klimaet for unødvendige CO2-utslipp.
Frøya Hetzel er forretningsdesigner i Vipps, og har jobbet mye med brukervennligheten i løsningen, både for bedrifter og forbrukere.
– Vi mener vi har fått til en vinn-vinn-situasjon for bedrifter og klimaet. Bedriftene får en bedre måte å håndtere fakturering på, samtidig som færre naturressurser går til spille. Det er jo noe å være stolt av, avslutter Hetzel.
Publisert 6. mai 2019
Kilder: Nets.no, Regnskogsfondet, Klimaundersøkelsen 2019
Vipps AS - laget i Norge, med kjærlighet for forenkling.